Løser hverdagsproblemer med elektronikk

Bilde av Marlene i den medisinsk-tekniske laben på OsloMet. Hun sitter ved et bord med elektronikk-komponenter, og holder opp noe hun ha laget på laben.I bakgrunnen ser vi medisin-teknisk utstyr.

Hun har alltid vært opptatt av å finne ut hva som får tekniske innretninger til å fungere, som for eksempel en TV, en fjernkontroll eller et kamera. Marlene synes også at menneskekroppen er utrolig fascinerende. 

Da er det spennende å kunne lage et grensesnitt som kobler elektronikk og fysiologi sammen, der du kan gjøre målinger for å finne ut av sykdommer, og hvordan de kan utvikle seg.

Og noen år som forpleiningsassistent til sjøs har gitt Marlene god trening i å finne praktiske løsninger på problemer som dukker opp i hverdagen. 

Det medisinsk-tekniske miljøet på elektronikkingeniørstudiet på OsloMet ga henne nye muligheter.

Utvikler tekniske løsninger

Nå skal hun til å utvikle et håndholdt instrument som kan måle elektrisk bioimpedanse for forskning og utviklingsseksjonen ved medisinskteknologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus, i bacheloroppgaven sin.

Bak seg har hun flere «hackathon», konkurranser der hun sammen med andre studenter har lansert idéer til tryggere bruk av redningsvester, hjelp til hørselshemmede med bevegelsesproblemer, og en bærekraftig løsning for å redusere forurensning i Oslofjorden.

Hackathon

«Hackathon» er et arrangement der folk engasjerer seg i å samarbeide om et teknisk prosjekt over en relativt kort periode.

Tryggere redningsvester

I en av disse konkurransene kunne hun kombinere kunnskapen om elektriske sensorer med sikkerhetsopplæringen hun fikk til sjøs. 

Marlene hadde jobb i Color Line ved siden av studiene da hun ble oppfordret til å melde seg på «Sensor Decade Student Challenge», som en del av en stor sensorteknologi-konferanse. 

Her skulle studentene utvikle noe som dekket minst et av FNs bærekraftsmål, og kunne løse et samfunnsproblem.

– Formålet med konkurransen var først og fremst å ha det gøy, men også å gi oss en bro over til industrien for å bli kjent med teknologer og få forretningskontakter, forteller Marlene, som meldte seg på sammen med en medstudent, Syeda Ghousia Fatima.

De hadde ikke noen idé i utgangspunktet, men kort tid etter påmeldingen måtte hun ta et sikkerhetskurs for å friske opp kunnskapene sine om redningsutstyr, livbåter og evakuering, for kunne fortsette å jobbe på cruiseskip.

– Der ble jeg fortalt av en av instruktørene at en sensor på redningsvestene skapte problemer, at den kunne forsinke redning, og hindre at mange ble reddet ved redningsoperasjoner i mørket.

Bilde av redningsvester som en person har tatt på seg. To bilder satt sammen. Gul retningsvest med sensor.

Å finne ut om det er et menneske i redningsvesten kan være en utfordring når det er mørkt under en redningsoperasjon. Foto: Privat

Gjøre det lettere å oppdage om det er noen i redningsvesten

– Hvordan kunne det gå så galt? 

– Cruiseskipene har høy passasjerkapasitet. De kan ha en kapasitet på flere tusen passasjerer inkludert mannskap. Det må være redningsvester til alle, men i lavsesongen er det kanskje ikke mer enn en fjerdedel av det maksimale antallet reisende om bord. 

– Om det skulle oppstå en krisesituasjon, og de ikke kan låre ut livbåtene eller flåtene, må alle passasjerene evakueres ut i sjøen. Slike tilfeller har forekommet både i og utenfor Nordens kalde farvann.

– Redningsvester som ikke blir brukt av noen kan også havne i sjøen, og på alle redningsvestene er det en sensor som får en lampe til å lyse når den havner i vannet. 

– Du kan tenke deg hvis det for eksempel er 3000 redningsvester i sjøen, det er bekmørkt, og alle lampene fra redningsvestene lyser, og det er kun 500 av dem som inneholder mennesker. 

– Og så kommer det noen til som har hørt nødsignaler, kanskje først en fiskebåt som ikke har varmesøkende kamera og lyskastere, og som må nærme seg forsiktig.

Raskere redningsoperasjoner

Det er natt og de ser kanskje bare lyset av redningsvestene, og i mange av dem er det kanskje ikke mennesker.

Vannet kan være så kaldt at personer kan omkomme av hypotermi og/eller skader fordi redningsmannskapet bruker verdifull tid på å søke gjennom et hav av tomme redningsvester. 

– Jeg bestemte meg for å utvikle en sensor som kunne sjekke om det faktisk er et menneske i redningsvesten eller ikke, og kan skru på nødlyset om sensoren bekrefter at det er et menneske i redningsvesten.

Marlene brukte Arduino til å lage prototypen, kombinert med koding på pc.

Hun og den andre studenten ble valgt ut til å presentere ideen på konferansen, og Marlene hadde da utviklet en prototype som hun hadde med seg.

De fikk mentorer fra Universitetet i Oslo, SINTEF og StartupLab, som var med underveis og hjalp dem med idemyldring og utforming.

– Mentorene var veldig flinke til å organisere og følge oss opp, og vi hadde kjempestor nytte av det. 

Bilde av Marlene i medisin-teknisk lab. Hun holder opp en plasboks med løsningen hun har utviklet i.

Av og til må løsningen gjemmes bort litt før den blir realisert. I boksen er det komponenter Marlene har satt sammen i laben. Foto: Olav-Johan Øye

Pris for beste idé

– For å bli valgt ut til å presentere på konferansen måtte vi utvikle en fullverdig forretningside, og lage PowerPoint- og videopresentasjoner.

Og der vant Marlene og medstudenten en pris for beste idé, og en premie på 100.000 kroner.

Pengene skal gå til videreutvikling og testing. Et slikt sensorprodukt skal igjennom mye testing og utvikling. Studentene fikk kontakter i SINTEF og Startuplab, som kunne hjelpe til.

Det var kun fire lag som ble valgt ut til å presentere ideen sin på konferansen.

– Det var veldig stas å bli invitert til noe sånt. På konferansen var det bedrifter som Sony og Kongsberg-gruppen, og diverse medisinsk-teknologiske bedrifter. 

Det var spennende å kunne gå rundt og snakke med bedrifter og få nettverk.

Les reportasje fra «The Sensor Decade» i elektronikknett.no. 

Miljø og bærekraft i Oslo-fjorden

Marlene sa opp jobben til sjøs for å ta til i en ny fritidsjobb som medisinsk teknologi-ingeniør-assistent på Østfold sykehus. 

Da var et langt kapitel som forpleiningsassistent med mange forskjellige praktiske oppgaver ombord, over.

Men hun rakk også å være med på to andre hackathons det samme året, i tillegg til en studiehverdag som tar mye tid.

En dag ble hun oppmerksom på en hackathon innenfor den maritime industrien. 

Marlene ville først bruke idéen fra den første hackathonen, men var i en litt hemmelighetsfull fase i utviklingen, og slo det fra seg. 

Nettverket hun hadde fått var likevel nyttig. En annen deltaker fra den første hakathonen ville samarbeide med henne, og de endte opp med å danne en gruppe. 

– Det dreide seg om bærekraftsproblematikk, og vi valgte da å ta tak i et problem Oceanlab på OsloMet tok opp: forurensningsproblematikken i Oslofjorden.

Problemet er en alge som vokser ute av kontroll i Oslofjorden. 

En av mentorene fortalte gruppen at tang kanskje kunne bidra til å løse forurensningsproblemet i Oslofjorden. Etter mye etterforskning viste det seg at å plassere ut tang ved elveutmunninger som kunne spise og dermed filtrere ut nitrogenforurensningen, kunne være en mulig løsning. 

Her blir det ikke brukt noe elektronikk i utgangspunktet, men Marlene synes det kan være en god idé i den videre utviklingen. 

Bilde av elektronikk-komponenter som Marlene arbeider med.

Arbeid med elektronikk-komponenter i medisinsk-teknisk lab.

De var ett av tre lag som vant denne konkurransen som skal videreutvikle forretningsideen i samarbeid med EntrepreneurShipOne og med Johan Brandt, grunnleggeren av Kahoot. Vinneren av disse tre lagene vil bli kåret på arrangementet Nor-Shipping 2023.

Hjelp til hørselshemmede med bevegelsesproblemer

Gjennom OsloMet sitt eget «Health Hackathon» ble Marlene og nye lagkamerater kjent med at folk som har blitt utsatt for alvorlige ulykker kan ha behov for hjelpemidler. 

På et besøk på Sunnaas sykehus fikk de vite at hørselshemmede med mobilitetsbegrensninger i armene kunne ha problem med å få satt på seg høreapparat, og dermed ha bruk for et hjelpemiddel.

Studentene utviklet da en forretningside basert på en bue som gjorde det lettere å sette på seg hodetelefoner. Etter presentasjon i finalen ble de kontaktet av Sunnaas sykehus. Ekspertene der likte produktet veldig godt, og ville gjerne samarbeide videre om å utvikle produktet.

Anbefaler elektronikkingeniørstudiet

Elektronikkingeniørstudiet har altså gitt Marlene muligheter til å lære og gjøre noe nyttig.

Marlene vil gjerne anbefale andre å ta studiet, og trekker fram gode forelesere, bra miljø og gode fasiliteter. 

Og så er det en fin gjeng som har valgt medisinsk teknologi som spesialisering, synes hun.
 

Studenthistorier

De tre teknologistudentene i et spesialklasserom med spesialverktøy og -maskiner.
– Spennende å jobbe i skjæringspunktet mellom helse og teknologi

Et framtidsrettet studium, få studenter og godt samarbeid gjør at masterstudentene Håkon Dahle, Elias Kvamme og Sindre Lilleseth trives veldig godt med spesialisering innen medisinsk teknologi.

Knalloransje robotarm inne på et studieverksted. Armen har mange ledninger som synes på utsiden.
Lærer å bruke industriroboter på elektronikkingeniørstudiet

Én ting er å regne ut hvordan armen på en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. Men tenk å kunne teste ut teorien i praksis!

Publisert: 10.01.2023 | Olav-Johan Øye